Her ligger det politiske programmet som ble vedtatt på årsmøtet for AUF i Troms 2012.

Det politiske programmet er tilgjengelig for nedlasting.

Henviser til uttalelse vedtatt av AUF i Troms:
Vikarbyrådirektivets to hovedintensjoner er å bedre arbeidsvilkårene for vikarer og normaliserer vikarbyrå som arbeidsgiver. Bedring av arbeidsvilkårene for ansatte kan og skal skje gjennom arbeidsmiljøloven der fast ansettelse ikke må fravikes som det normale utgangspunkt og der midlertidig ansettelse i få tilfeller kan og skal tillates.

Midlertidig ansettelse som normal på linje med fast ansettelse, vil føre til en svakere tilknytning til arbeidsplassen, uforutsigbarhet for alle parter, ustabilt arbeidsmiljø og et dårligere grunnlag for at arbeidsplasser kan ta mot lærlinger og videreutvikle fagkompetansen. Det vil kunne føre til mindre skatteinngang til kommuner, noe som vil være særdeles skadelig for distrikter der oppbygging av fagkompetansen og fast ansettelse er hjørnesteinen i samfunnet og nødvendig for utviklingen av kultur- og fritidsaktiviteter, nytt næringsliv og skape arbeidsplasser.

AUF i Troms støtter en bedring av de midlertidige ansettes arbeidsvilkår.
AUF i Troms støtter ikke en fravikelse fra grunnprinsippet i norsk arbeidsliv om at fast ansettelse er hovedregelen og midlertidig ansettelse er en begrenset mulighet, og krever at dette legges til grunn ved implementeringen av vikarbyrådirektivet.

12. januar var det ett år siden Maria Amelie ble pågrepet utenfor Nansenskolen. Selv om den harde behandlingen av Maria Amelie bidro til å sette fokus på de papirløses situasjon, ble Nansenåret avsluttet uten en løsning for de papirløse.

Saksbehandlingstiden for asylsøknader tar alt for lang tid, og Norge er i ferd med å utvikle en permanent papirløs underklasse. Bestående av folk som har levd i Norge i inntil 16 år uten grunnleggende rettigheter. Dette er såkalte ureturnerbare asylsøkere. Mennesker som har fått avslag på asylsøknaden og som av forskjellige grunner ikke kan sendes tilbake til sine hjemland.
I velferdsstaten Norge kan vi ikke tillate at det utvikles parallelle samfunn hvor en økende gruppe mennesker lever utenfor storsamfunnets trygghet og forutsigbarhet. Mange papirløse har ikke personnummer, arbeidstillatelse, helsetjenester eller muligheten til å gifte seg eller opprette bankkontoer.

De papirløses stemme blir ikke hørt. De lever i frykt for å bli oppdaget, dermed har de ikke ytringsfrihet. Vi i AUF i Troms må tale for dem, og sørge for at de får rett til grunnleggende menneskerettigheter.

AUF i Troms mener at:
- den papirløse underklassen i Norge må reguleres
- vi må gi papirløse oppholdstillatelse når den norske stat bruke mer enn fem år på å håndtere dem, to år for barn

“Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte
grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne
evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke.”

Hensikten med å satse på karriereveiledning er altså å forhindre at ungdom velger feil
utdanningsprogram, faller fra eller velger bort videregående opplæring. Dette kan man oppnå ved
å hjelpe den enkelte til å ta bevisste utdanningsvalg, basert på kvalifiserte lærere i Utdanningsvalg
og gode rådgivere. Troms er på landstoppen på frafallsstatistikken, og AUF i Troms mener at en
forbedring av faget Utdanningsvalg og generelt rådgivningstjenesten på ungdomsskolen, vil være et
godt tiltak for å forebygge at elever velger feil og faller ut.

Ved å gjøre faget Utdanningsvalg til en fylkeskommunal oppgave, vi man kunne øke kompetansen
blant lærerne som underviser i det. Man vil også få lærere med et bredere nettverk, slik at
tilretteleggelse for bedrifts- og skolebesøk blir enklere.

“Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike
utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk
aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få
prøve ut og reflektere over sine valg.”

Å forberede seg på å kunne ta bevisste valg innebærer blant annet kunnskaper om utdanningsveier,
yrker og karrieremuligheter, holdninger, krav og forventninger i arbeidslivet. Dette er kunnskaper
som elever kan tilegne seg ved bedrifts- og skolebesøk. Det viser seg at konkret prøving av yrker
og praktiske møter med dyktige utøvere er det som i sterkest grad hjelper elever som er usikre til
å ta sine utdannings- og yrkesvalg. Elevene selv uttrykker også sterkt ønske om å få mulighet til å
prøve ut konkrete og aktuelle yrker og besøke skoler for å få innblikk i utdanningen i praksis. Dette er
vanskelig å gjennomføre slik faget er lagt opp i dag, med enkelttimer. Derfor ønsker AUF i Troms at
Utdanningsvalg skal organiseres som fagdager.

Ved å styrke Utdanningsvalg og rådgivningstjenesten vil forhåpentligvis færre velge feil
utdanningsløp, og dermed færre falle ut av videregående opplæring. Derfor vil AUF i Troms:
• At faget Utdanningsvalg i større grad skal organiseres som fagdager, slik at for eksempel
• bedrifts- og skolebesøk blir enklere
• Styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen ved å øke kompetansekravene og mulighetene for etter og videreutdanning

Gassco, som drifter det norske rørledningsnettet, mener Norge må bygge ut sin infrastruktur for gass, så man kan beholde sin posisjon som en stabil leverandør til Europa. Et rør til Barentshavet kan være en løsning, i følge Gassco. Det anslås å ligge over 500 m3 med uoppdaget gass i områder i Barentshavet.

Ilandføringen av nordnorsk gass fra Snøhvitfeltet til foredlingsanlegget på Melkøya har allerede gitt store ringvirkninger i Nord-Norge. Da utbyggingen begynte i 2002 var tiden preget av nedgang i befolkning – og dermed også sysselsetting. Det man nå der i mot ser i Hammerfest og området rundt er økt sysselsetting, utbygging av infrastruktur og et næringsliv som blomstrer.

AUF i Troms mener at all fremtidig gassutvinning i Barentshavet skal bidra til å skape ringvirkninger i Nord-Norge. Derfor stiller vi oss mot et eventuelt gassrør som skal føre uforedlet gass direkte til kontinentet. Det vil gjøre oss avhengig av det øst-europeiske markedet, og vil ikke bidra til utvikling av det nordnorske samfunnet. Frakting av gass som LNG (liquefied natural gas) gir oss bredere og mer fleksible muligheter, noe som vi eksempelvis har sett med eksporten av gass til Japan. Når – og hvis – nordøstpassasjen åpnes, vil etterspørselen etter gass fra det asiatiske markedet øke kraftig. Dermed vil man ha store muligheter østover.

AUF i Troms vil derfor:
- Ilandføre gass fra Barentshavet direkte til Nord-Norge, enten til det allerede eksisterende foredlingsanlegget på Melkøya, eller til et nytt anlegg.
- Bruke 10% av gassen fra Barentshavet i Nord-Norge, til formål som tjener befolkningen og det nordnorske samfunnet.

Sjøvegan videregående skole har en rekke ganger vært utsatt for nedleggelsestrusler, samt trusler om linjekutt fra Troms fylkeskommune. Sjøvegan VGS er lokalisert i Salangen Kommune, og den har betydd og betyr alt for innbyggere i Salangen. I dag er det omlag 230 elever ved skolen, i tillegg er det 60-80 elever knyttet til voksenopplæring for asylsøkere på vegne av Salangen kommune. Ca. 80 personer har også sin arbeidsplass ved denne skolen, derfor er det viktig at den blir bevart. I 2011 ble linja Restaurant og matfag lagt ned ved skolen, og fylkesråden ville legge ned service og samferdsel også.

Fylkeskommunen vedtok at Målselv (Olsborg) skal flyttes til Bardufoss, og at det skal bli en stor skole i dette området. Det er flott at det satses på en større skole på Bardufoss, men det fører med seg en ulempe for Sjøvegan VGS med tanke på at flere elever søker seg til Bardufoss i stedet for Salangen.

Fylkesråden estimerte at fire elever ville starte på Service og Samferdsel til høsten, i dag går det ti elever på denne linja! Vi i Salangen og nabokommunene rundt trenger denne skolen og vi trenger mulighetene! Blir denne skolen lagt ned vil det føre til stor fraflytting fra kommunen. Mange ungdommer vil minste muligheten til å bo hjemme, og mange lærere vil miste jobben. Åtte persons regelen sier at en linje skal legges ned hvis det er under åtte søkere. Men den har ingen funksjon i distriktene blant annet på grunn av fattig befolkningsgrunnlag og spredt befolkning.

Sjøvegan VGS er en av de beste skolene i landet når det kommer til opplæring av innvandrere og enslige mindreårige. Sjøvegan modellen er kjent over hele landet som en fremragende modell på undervisningsopplegg for nettopp denne gruppen. Og hva er vel vitsen med å legge ned en av de beste skolene i landet? Hvis Sjøvegan VGS blir lagt ned er det ikke tvil om at det blir ekstremt mye vanskeligere å drive et asylmottak i Salangen.

Sjøvegan VGS er selve kjernen i kommunen vår, hvis vi mister skolen vil det ha store følger for hele kommunen. Ikke bare vil det føre til at alle ungdommer i midt Troms må flytte hjemmefra når de går ut av grunnskolen, men det er færre jobbmuligheter for lærere og mindre sannsynlighet for innflytning til regionen. La Sjøvegan Videregående Skole bestå!

Derfor vil AUF i Troms:
• Sikre skolens eksistens gjennom et tilbud som naboskolene ikke har. (IKT/BUA/HEA/PÅB)
• Fortsette kampen mot nedleggelse av linjer!
• Kjempe for at Restaurant og Matfag skal gjennomrettes

I vår verden er det to store utfordringer, som alt annet avhenger av. Det ene er klima, og den andre er verdens stadig økende behov for energi. Fram mot 2040 vil verdens befolkning øke med to milliarder. Tilgangen til energi og hensynet til vårt klima vil være avgjørende for å kunne skape en bærekraftig utvikling og velferd for de mange som ikke har det som oss. I bakhodet kan vi ta med oss at i dagens verden er det over 1.6 milliarder mennesker som ikke har tilgang til strøm. Vi må løse energiutfordringen samtidig som vi når FNs klima mål.

Klima og miljø
Utfordringene relatert til klima er noe AUF i Troms mener må tas på alvor. Her må også oljeindustrien ta sin del av jobben. Selv om den norske olje og gassproduksjon er blant de mest sikre og reneste i verden, kan det alltid bli bedre. AUF i Troms vil derfor at forskningen på petroleumsteknologi intensiveres. AUF i Troms ønsker også at det ses på muligheten for å drive norske olje- og gassplattformer ved elektrisk kraft, slik som Troll og Skarv drives i dag. En større elektrifisering vil kunne føre til lavere utslipp i tilknytning til produksjon. En større elektrifisering vil kunne føre til strømproblemer på det tradisjonelle strømnettet, og dette må kompenseres. Derfor er det viktig at muligheten for oppgradering og nybygging av vannkraftverk også blir vurdert. Et annet mulig moment er å bygge gasskraftverk, som vi kan drive med vår egen gass. Derfor er det også viktig at forskningen på CO2 rensing og fangst blir prioritert.

Norsk olje- og gassindustri hadde i 2010 utgifter til CO2 avgift og kvotekjøp på til sammen nær 3 milliarder. AUF i Troms vil at disse midlene, med andre CO2 relaterte avgifter settes i et eget miljøfond slik at man kan iverksette de mest effektive CO2 reduserende tiltakene.

Norge er en del av det store verdenssamfunnet. Derfor er det nødvendig at andre land også forsøker å kutte sine utslipp av CO2. Norge er den sikreste leverandøren av energi til Europa, ved eksport av vår gass. For at EU skal kunne oppå sine klimamål er det helt nødvendig at den norske gassen blir en større del av energiproduksjon i Europa. Om man legger til grunn at 75% av naturgassen Norge eksporterer til Europa går til erstatning av kullkraft, innebærer dette 250 millioner tonn i unngåtte CO2 utslipp. Man kan derfor si at en økning av norsk gassproduksjon vil være et miljøvennlig tiltak.

*Verdiskapning *
Siden 1971 har det vært produksjon av olje og gass på norsk sokkel. Det oljeeventyret vi har hatt i vårt land har vært helt avgjørende for utviklingen av vår velferdsstat. Oljeindustrien kan rett og slett kalles en bærebjelke i utviklingen av den norske velferdsmodellen. Siden starten har oljeindustrien pumpet opp olje og gass for 8000 milliarder kroner, og i dag utgjør inntektene fra oljebransjen en fjerdedel av statsbudsjettet. Den norske oljeindustrien har utviklet seg rundt stabile rammebetingelser, og har hatt klare styringsmål fra en hver tids sittende regjering. Derfor har oljeindustrien hatt en klar og forutsigbar utvikling, og dermed har det vært forhold for satsning. Derfor er det ingen tilfeldighet at den norske oljeindustrien er blant de reneste, sikreste og de mest høyteknologiske industriene i verden. Siden det har vært stabile betingelser, og rom for satsning, er over 250.000 mennesker sysselsatt i oljebransjen. En økt satsning på petroleumsnæringene vil kunne sysselsette enda flere i og rundt oljebransjen. Blant ungdom mellom 15-19 år ønsker fire av ti å jobbe i oljebransjen. En fortatt forutsigbarhet gir ungdom trygghet til å ta utdanning innen realfag og forskning. Arbeidsplasser med høykompetanse vil kunne føre til mer innovasjon, og gi store ringvirkninger. I dag utgjør bestillingene fra oljebransjen over 80% av ordrene til de norske verftene. AUF i Troms ønsker å opprettholde slike ringvirkninger ved å satse på petroleumsnæringene under strenge miljøkrav.

Nye områder:
I årene etter 2020 vil man få et markant fall i norsk petroleumsproduksjon. For at man skal kunne motvirke dette, og fortsatt ha en ekspansiv og forutsigbar næring trenger man nye områder for å finne nye forekomster. En undersøkelse viser at hele 62 prosent av befolkningen ønsker at Barentshavet skal åpnes for letevirksomhet, mens 49% (mot 34%) ønsker at områdene utenfor Nordland og Troms burde åpnes. AUF i Troms ønsker derfor at regjeringen utlyser en ny konsesjonsrunde for letevirksomheter i Barentshavet.

Nye områder vil kunne opprettholde den norske olje og gass produksjon, og trygge de 250.000 arbeidsplassene som er i petroleumsnæringene. Ny aktivitet og nye funn vil føre til ringvirkninger i form av arbeidsplasser, og ny lokal næringsvirksomhet. For at oljebransjen skal få nye områder setter AUF i Troms krav om at det skal være ringvirkninger. AUF i Troms vil minne om direktoratets sjette bud til oljebransjen, som er at all petroleum skal som hovedregel ilandføres. Derfor vil AUF i Troms at staten tar enda mer styring over utviklingen til oljebransjen, og legger til rette for ny virksomhet.

AUF i Troms vil derfor:
- Arbeide for de mest effektive tiltakene for nasjonale CO2 reduksjoner
- Opprette et CO2 fond som skal iverksette punkt 1.
- Øke den offentlige petroleumsforskningen fra 400 til 600 millioner per år.
- Satse på en sikker, renere og bedre oljeindustri.
- Intensivere forskningen på CO2 fangst for fremtidige gasskraftverk
- Oppgradere og bygge nye vannkraftverk.
- Satse på petroleumsnæringene under strenge miljøkrav.
- Sørge for at store deler av Barentshavet blir åpnet for letevirksomhet

AUF i Troms vil kjempe for et samfunn der du kan være deg selv uten noen form for hindringer. Vi vil kjempe mot all rasisme og diskriminering. Derfor vil vi nå særlig legge vekt på kampen mot homofobi og diskriminering av menneskers seksuelle legning. Alle mennesker er like mye verdt uansett religion, etnisitet, seksuelle legning og kjønn. I det siste har vi dessverre vært vitner til hendelser der mennesker har blitt diskriminert på grunn av sin seksuelle legning. Enkelte mennesker har til og med gått så langt som å ty til vold mot homofile for å ytre sine negative holdninger. Dette er ikke akseptabelt, og tiltak må settes i gang nå for at slike hendelser ikke skal forekomme. Du skal føle deg trygg i Norge – uansett hvilken legning du har.

Homofile i Norge har per i dag ingen lovfestet rett til beskyttelse i lovverket mot diskriminering. Det norske samfunn er kommet langt i utviklingen av likestilling. Når det gjelder for eksempel hudfarge, etnisitet og religion, er alle disse beskyttet mot hets, mobbing, osv. via Diskrimineringsloven. Men fortsatt mangler Norge lovhjemler for beskyttelse av en svært viktig gruppe; homofile. AUF i Troms mener homofile bør beskyttes på lik linje med mennesker av ulik etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.

AUF i Troms vil dermed legge til denne viktige gruppen i Diskrimineringsloven.

§ 1 i Diskrimineringsloven av 3. juni 2005 er som følger:
”Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.”

AUF i Troms vil endre denne til følgende:
“Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn og seksuell legning.”

Vi mener at dette vil gi homofile likestilling, en større trygghet og vern mot diskriminering.

Syria er et land som historisk sett har vært preget av usikkerhet. Syria som vi kjenner det i dag er et samfunn som er preget av fordums kolonialisering og kolonial undertrykkelse.

Nok en gang står det syriske samfunn framfor et veiskille som skaper splid og uro, denne gang innenfra. Som en ringvirkning av den arabiske våren, som bragte med seg frigjøring og liberalisering i store deler av den Arabiske verden, trådte frihetsrøster i det syriske samfunn fram i det åpne. Regimekritiske røster tok til orde mot det sittende regimets kontinuerlige undertrykkelse av sivilsamfunnet og ytret sterk kritikk mot landets ledelse som en barriere for befolkningens frihetsønske.

Det som startet som fredfulle demonstrasjoner ble fra regimets side møtt med ytterligere vold og undertrykkelse. De interne motsetninger har i løpet av kort tid eskalert i størrelse og mangfold. Det syriske samfunn står også nå på randen av det som kan klassifiseres som en humanitær krisesituasjon og potensiell borgerkrig. Den 29. mars gikk den syriske regjering av, mens president Basni al-ASAD fortsatte sitt styre. Den 3. august misslytes FNs sikkerhetsråd i å komme til enighet og resolusjon om handlingsplan for konflikten. Hittil har flere 1000 mennesker mistet livet i konflikten, og stadig flere sivile mister livet hver dag.

4. februar mislyktes nok en gang FNs sikkerhetsråd med å komme til enighet om handling i Syria, og resultatet ble et russisk og Kinesisk veto. Samtidig tilspisser situasjonen seg for hver dag som går, og kampene mellom regimets styrker og opprørsstyrkene blir stadig mer blodig og krever stadig flere menneskeliv.

AUF mener det internasjonale samfunn må anerkjenne sitt ansvar i forhold til å beskytte det syriske sivilsamfunnet og stoppe volden i landet. Etter internasjonal standard innehar ikke lengre et regime suverenitet hvis det ikke lengre ivaretar sine innbyggeres grunnleggende menneskerettigheter. Det internasjonale samfunn med FN i front må derfor ta en ledende rolle og nødvendige midler i bruk for raskt å komme det sivile samfunn i Syria til unnsetning. Hvis FN ikke lykkes i å komme til enighet om handling må det internasjonale samfunn søke andre løsninger.

AUF krever:
• At den internasjonale samfunn fordømmer det syriske regimets voldsbruk og overgrep på sin egen sivilbefolkning
• At FNs sikkerhetsråd må gjenoppta situasjonen i Syria på dagsorden
• At FNs sikkerhetsråd må utarbeide en handlingsplan og resolusjon på Syria, med grunnlag i sitt prinsipp om «responsibility to protect» hvor alle nødvendige midler så vel som humanitær bistand til sikkerhetsbevarende styrker og intervensjon tas i bruk
• At den norske regjering legger ytterligere press på handling fra FN
• At FN skal starte tilrettelegging for en mulig syrisk overgangsråd og bistå denne i sitt arbeid for et fritt og demokratisk Syria

Troms Militære Sykehus er et viktig helsetilbud til befolkningen i Midt – Troms og deler av Sør-Troms og har vært det i mange år. Det ivaretar både sivilbefolkningen og Forsvarets behov for helsetjenester. TMS inneholder desentraliserte spesialisthelsetjenester med spesialister fra UNN, har røntgen og lysbehandling, tannhelsetjeneste, sykestue mm. Den interkommunale legevakten med observasjonssenger for kommunene Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv er også lokalisert på TMS. Det ligger særdeles godt til rette for å ivareta intensjonene i SAMHANDLINGSREFORMEN. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og sivil-militær samhandling om helsetjenester.

Samhandlingsreformen innebærer at folk skal få god og forsvarlig helsehjelp der folk bor. De lokale helsetjenestene skal styrkes blant annet gjennom etablering av distriktsmedisinske senter i samarbeid mellom kommunehelsetjenester og sykehustjenester. På TMS kan folk i nærområdet få lysbehandling, tatt røntgenbilder, gjennomført enkle kirurgiske inngrep og dermed slippe å reise til Tromsø, Harstad eller Narvik for å være borte en hel dag. Det er god samfunnsøkonomi. Det sparer reise- og transportkostnader, det sparer bortetid fra arbeidsplass og skole og ikke minst det sparer pasienten for slitsom reise og ventetid. Det er også viktig for Forsvaret med redusert bortetid fra både jobb og hjem for militært personell og deres medflyttere. Et godt lokalt helsetilbud gir trygghet for alle som bor eller oppholder seg i Indre Troms.

TMS, med alt det inneholder, utgjør et kompetansesenter innen helse. Kompetansearbeidsplasser er av stor betydning for ungdom med hensyn til fremtidige arbeidsmuligheter og valg av utdanning. Det er viktig for medflyttere til militært personell at det finnes arbeidsmuligheter på stedet.

En av de største fremtidige utfordringene for å opprettholde et godt helsetilbud i området, er nok helsepersonell. Befolkningsutviklingen innebærer at det i fremtiden vil være for få unge til å dekke behovet for helsepersonell. Det er derfor viktig å velge løsninger som legger til rette for samarbeid for å løse fremtidens behov for gode helsetjenester. Troms Militære Sykehus MÅ bevares og videreutvikles gjennom et sivil-militært samarbeid som sikrer gode helsetjenester for befolkningen. Det vil være fremtidsrettet og være en vinn-vinn situasjon for alle!

Gjennom historien har kvinner blitt undertrykt og underrepresentert på mange områder i samfunnet. Likestillingen har kommet langt på vei, men har fortsatt en lang vei å gå. Norge beveger seg i dag i retning av en stadig økende multikulturell virkelighet, en virkelighet som kan bringe med seg ressurser, muligheter og frukter hvis muligheter og fordeler fordeles riktig.

Kontantstøtteordningen har vært en ordning AUF lenge har kjempet imot grunnet dens funksjon som hinder for minoritetskvinner og kvinnelige innvandrere å komme seg ut i arbeid. 27 prosent av alle barn i Norge mottok i 2009 kontantstøtte. Statistikk viser at majoriteten av disse, 53 prosent, er barn med innvandrerbakgrunn. De siste årene har det vært en positiv nedgang i bruken av kontantstøtte, som i stor grad kan relateres til dekningsgraden av barnehageplasser som har vært et av regjeringens fremste målsetninger. Selv om regjeringen har gjort framskritt gjennom å kutte kontantstøtten til barn over to år, ble i samme åndedrett kontantstøtten for barn mellom 13-18 måneder økt med 5000 kroner.

Samtidig som å være en viktig del av barns sosialisering, fungerer barnehagene som en viktig intergreringsinstitusjon for barn med innvandrerbakgrunn. På lik linje vil kvinner med innvandrerbakgrunn ha bedre forutsetninger for å raskere integreres hvis de raskt kommer ut i arbeid framfor å bli hjemmeværende med sine barn, i tillegg til at det norske arbeidsliv vil bli et mere likestilt arbeidsliv.

AUF i Troms vil derfor:
• At den økte satsen på 5000 kroner for barn mellom 13-18 måneder skal reverseres
• At kontantstøtten på sikt skal avvikles helt
• At det utarbeides ordninger som tar høyde for utfordringer småbarnsfamilier i distriktene står overfor med tanke om å finne mere sosiale løsninger enn bruk av kontantstøtteordninger.